Kystmarsj '98

ble arrangert av Naturvernforbundet i Vestfold den 1. juni som en del av et fylkesprosjekt de hadde. Vårt lag var, i likhet med en lang rekke andre private og offentlige organisasjoner, med som samarbeidspartner.
 

Det ble fra arrangørens side innkrevd en startkontingent på kr. 20,- pr. person for alle over 10 år. Over 600 løste billett. Tar vi med barn under 10 år, som gikk gratis, og de som valgte å ikke løse billett anslår vi at det totale antall personer som passerte de forskjellige postene var oppimot tusen stykker i de fire-fem timene som arrangementet varte.
 

Marsjen hadde tre alternative løypelengder i form omtrent som et åttetall og med den lengste løypelengden på 6,35 km. Nøtterøy og Tjøme Skogeierlags post var ved et veikryss midt på 'åtte-tallet' slik at alle de tre løypetraseene passerte vår post. Vi var med god grunn fornøyd med plasseringen. Posten var omgitt av plantet gran i varierende aldre og med et kraftig innslag av forskjellige løvtrær, særlig bjerk og bøk.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Fra skogeierlagets side var det studieleder Thore Larsen som var 'prosjektleder' og kontaktperson mot arrangøren under planleggingen mens resten av styret kom mer med i arbeidet under den avsluttende planleggingen av vår post samt oppsetting og bemanningen av den.
 

De tingene vi stilte ut på posten var en traktor med vinsj, gamle og nye motorsager, ryddingssag, personlig verneutstyr, barkbillefeller, en del plank i form av gjennomskjæringer av forskjellige særlig løvtreslag og en granstokk med opplysninger om forskjellige skogprodukter tømmer danner grunnlag for.

Rundt omkring i post-området vårt hadde vi laget hvile- og sitte-plasser av grove vedkubber og plank. I midten av post-området hadde vi et utebord hvor vi hadde lagt frem en del av skogeier-organisasjonenes kursmateriell, herunder 'Rikere Skog', 'Biologisk Mangfold' samt en del kurshefter fra 'Aktivt Skogbruk'.
 

Vi hadde skaffet oss 500 to-års pluggplanter av gran som vi delte ut til særlig barn og ungdom samtidig som vi demonstrerte planting med hullpipe mens vi fortalte om bl.a. hvor lang tid det tok å få frem jule-trær og tømmerskog. I tillegg delte vi ut rundt 900 'Gjest i Naturen' hefter som Skogbrand velvillig hadde stilt til disposisjon.
 
 
 
 
 

På vei inn til posten fra alle tre sidene sto det en plakat vi hadde laget med litt tekst om skogbruket på øyene våre og midt i postområdet hadde vi skogeierlagets navn på et skilt. For at de som sto på posten skulle skille seg ut fra marsjdeltagerne hadde vi sørget for uniformering i form av T-skjorter med lagets og foreningens navn og logo samt navnet på vedkommende person. Som bemanning på posten deltok foruten styret også region- og skogbruksleder Tom Horntvedt fra Vestfold Lågen Skogeierforening.
 

Dette var første gang dette skogeierlaget markerte seg på en slik måte mot allmennheten og vi var heller ikke kjent med andre lags eventuelle erfaringer fra lignende arrangement. Av den grunn var det flere ting som kunne vært gjort bedre og/eller anderledes men det var også flere ting som fungerte aldeles utmerket. I en oppsummering som styret gjorde i sitt styremøte den 9. juni var det enighet om at vi i hovedsak hadde hatt suksess.

At marsjdeltagerne måtte passere gjennom posten vår, og ikke forbi, ga både åpenhet, intimitet og tilgjengelighet og 'føltes riktig'. I skogen er vi jo ellers også vant med at folk passerer 'gjennom' arbeidsplassen vår.
 
 
 
 
 
 
 

De sitteplassene vi hadde laget, særlig kubbene som fungerte som krakker folk kunne sette sammen til grupper, viste seg å være meget populære og mange valgte vår stand til en pust i bakken og et nistestopp.
 
 
 

Plakatene i utkanten av standen vakte interesse og forbausende mange tok seg tid til å lese teksten. I eftertid ser vi imidlertid at teksten burde vært kortet ytterligere ned og utrykk som balansekvantum burde vært unngått samtidig som tømmerkvanta burde vært fremstilt som f. eks. antall eneboliger, parkettflater og papirstabler.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Fremvisning av billefeller og luktestoff vakte stor interesse, det var mange som ønsket å vite mer om deres funksjonsmåte.
 

Blant barn og unge var uten tvil pluggplantene en innertier med hensyn til å vekke interesse. Mange eldre fortalte om egne innsatser som skogplantere da de gikk på skolen og dette ga grunnlag for mang en hyggelig prat rundt skog og skogbruk.
 

Forsøket på å vise hva som kommer ut av tømmerstokken fungerte ikke godt nok og bør gjøres bedre ved en annen anledning. Antagelig var den for lite synlig og hadde for dårlig plansje/plakatmateriell rundt seg.

Uniformering var viktig og kan hende var det en forutsetning for at en åpen post slik som vår kunne fungere som den gjorde. T-skjortene hadde lagets eller foreningens logo på ryggen og foran sto i tillegg navnet også funksjonen til den enkelte. Dessuten hadde alle caps med lagets, respektive foreningens, logo i front.
 
 
 

Det vi savnet mest var en del generelt plakatmateriale. Særlig savnet vi illustrerte plansjer over de forskjellige treslag. Hadde vi hatt slike tilgjengelig ville vi kunnet lage en liten 'plansje-sti' slik at spesielt interesserte kunne ruslet gjennom en egen liten sløyfe og 'fordypet seg' i posten.
 

Den største feilen vi gjorde er muligens at vi prøvde å vise for mang ting samtidig og at vi burde nøyd oss med f.eks 3 temaer.
 

Det viktigste var likevel at vi var til stede og snakket med mennesker som hadde et forhold til skog og natur. Derfor prøvde vi å fokusere på generelle ting som skogkultur tidsperspektiv og derfor var en jordbrukstraktor med vinsj det tyngste materiellet på posten. Når vi fikk høre fra marsjdeltagere at vår post var en av de aller beste, og vi også fikk ros fra arrangørene, tok vi imot 'blomstene' med takk. De sterkeste inntrykkene vi sitter igjen med er alle de blide og hyggelige menneskene vi møtte og det nærmest totale fraværet av kritiske bemerkninger om skogbruk og skogbrukere fra disses side. Vi hadde om ikke akkurat rustet oss til kamp så i hvert fall forberedt oss på å bli grillet.

Deltagelsen i arrangementet ga oss såpass mersmak at vi gjerne stiller opp om vi blir forespurt en annen gang, og skulle andre skogeierlag ha bruk for det bidrar vi gjerne som 'konsulenter'. Fra representanter for Naturvernforbundet fikk vi nemlig høre at de gjerne ville ha skogeiere med også neste gang de arrangerte en marsj!